Blue Hawaii

Elvis Movie #8 - Paramount 1961

Regissør; Norman Taurog

Produsent; Hal Wallis

Manusforfattere; Allan Weiss og Hal Kanter

Skuespillere; Elvis Presley - Chad Gates/ Joan Blackman - Maile Duval/ Angela Lansbury - Sarah Lee Gates/ Nancy Walters - Abigail Prentice/ Roland Winters - Fred Gates/ John Archer - Jack Kelman/ Howard McNear - Mr. Chapman/ Steve Brodie - Tucker Garvey/ Iris Adrian - Enid Garvey/ Jenny Maxwell - Ellie Corbett/ Pamela Austin - Selena (Sandy) Emerson/ Darlene Tompkins - Patsy Simon/ Christian Kay - Beverly Martin/ Lani Kai - Carl Tanami/ Jose De Vega - Ernie Gordon.

Produksjonen av Elvis’ 8. spillefilm Blue Hawaii startet 27. mars 1961. Opptakene var lokalisert på Hawaii (på øyene Oahu og Kauai). Innspillingene på Hawaii ble avsluttet 17. april. Produksjonen av filmen ble flyttet til Hollywood og der ble filminnspillingen avsluttet den 23. mai 1961. Filmen hadde USA-première 22. november 1961. Den endte opp på plass 10 på Variety's liste for året 1961, og plass 14 for året 1962.

Resymé

Chadwick Gates (Elvis) har nettopp dimittert fra militæret, og han returnerer hjem til Hawaii. Planen er å fortsette sin ubekymrede tilværelse med surfing, festing og damer. Det første han gjør etter hjemkomsten er da også å treffe de gamle strandkompisene, før han drar hjem til foreldrene. Vel hjemme, får han vite at foreldrene hans har lagt planer for han. De ønsker at Chad skal begynne å jobbe i familiebedriften; Great Southern Hawaiian Fruit Company. Chads mor (Angela Lansbury) og far (Roland Winters) ønsker at sønnen en dag skal ta over ledelsen for hele virksomheten, men Chad har ingen ambisjoner om å gå i farens fotspor. I stedet velger han å starte som turistguide for et reiseselskap som ledes av hans kjæreste Maile Duval (Joan Blackman).

Han får i oppdrag å frakte fem jenter rundt på øya. Under en tilstelning havner Chad uforskyldt i et slagsmål, og han ender opp i fengsel.

Konsekvensene av dette blir at Chad får sparken fra sin jobb i reiseselskapet. Senere starter Chad sitt eget reiseselskap. Han inngår partnerskap med sin far ved at Chad nå skal frakte frukt-selskapets ansatte rundt på øyene i forbindelse med sponsete turer. I tillegg blir det avslutningsvis bryllup mellom Maile og Chad.

Elvis Presley and Joan Blackman in the movie Blue Hawaii - 1961

Anmeldelse

Det er ingen tvil om at den voldsomme suksessen til denne filmen (og albumet) førte Elvis’ karriere som skuespiller til et veiskille. Beklageligvis valgte Tom Parker at hans klient skulle velge den veien som kunne gi mest penger og minst jobb; lette komedier, uten den dramatiske substansen som ville kreve mye jobb og forberedelser for de involverte.

Blue Hawaii er det første filmatiske postkortet fra Elvis. Handlingen er tynn som et hårstrå, men filmscenarioet foregår i et så eksotisk og tiltalende miljø at alle ønsker seg til Hawaii etter å ha sett filmen.

Elvis ser særdeles bra ut, og hans motspiller Joan Blackman (som også dukker opp i Elvis' tiende film Kid Galahad) er så til de grader søt og attraktiv, at man kan ende opp med å bli forelsket i dem begge. Som film derimot, fungerer ikke dette spesielt bra. Dramatikken er fullstendig fraværende og filmens humoristiske innslag er ofte bare flaue.

Personlig mener jeg også at Elvis’ filmdramatiske talent er mindre synlig enn det som var tilfellet tidligere i filmer som King Creole, Flaming Star og Wild In The Country.

Vi som kjenner Elvis godt, vet at han var kjent for å vokse med utfordringer, og at han trengte å bli stimulert kunstneriske for å yte sitt beste. Blue Hawaii ble ikke et slikt prosjekt.

Beklager til alle der ute som elsker Blue Hawaii; jeg mener at denne filmen tilhører gruppen av dårlige Elvis-filmer.

Soundtrack

Dette er vel som «å banne i kirken»; Jeg liker ikke Soundtracket til Blue Hawaii. Det er opplagt at jeg ikke representerer majoriteten av Elvis fans. Dette albumet er elsket, og mange rangerer Blue Hawaii som sin favorittplate med Elvis. Smaken er som kjent forskjellig. Blue Hawaii tilbrakte 79 uker på Billboardlisten. 20 av de ukene på førsteplass! Dette understreker med all tydelig hvor høyt dette albumet er verdsatt blant folk der ute.

Elvis spilte inn de 15 sangene som skulle inkluderes på Blue Hawaii over tre produktive dager 21. – 23. mars 1961. Låten «Steppin' Out of Line» ble ikke inkludert i filmen, ei heller på albumet. Dermed endte filmen opp med 14 sanger, det meste i noen Elvis film.

Noe av forklaringen til min aversjon mot dette låtmaterialet er at jeg ikke liker det etniske Hawaii-preget som karakteriserer de fleste av sangene. Jeg elsker Elvis på 50’tallet, jeg elsker mange av 60’talls låtene, og jeg elsker det pompøse materialet han gjorde på 70’ tallet. Jeg liker ikke den delen av filmmusikken som er preget av spansk, hawaisk eller latinamerikansk musikk. Da har vi kartlagt mitt ståsted, før vi går videre.

Rent vokalt var Elvis i toppform under innspillingen av dette materialet. Alle har vel hørt «Can't Help Falling in Love», så da skjønner alle hvilken vokalkunst dette representerer (har han egentlig vært bedre noen gang?).

Albumet innleder med «Blue Hawaii» og «Almost Always True», to middelmådige sanger. De neste sporene er «Aloha 'Oe» og «No More», to sukkersøte og direkte klissete sanger. Spor 5 er den klassiske «Can't Help Falling in Love», og noe bedre enn dette kan det vel egentlig ikke bli. Selv om jeg har hørt denne sangen 1000 ganger, så rører den ved meg hver gang. Deretter følger tre nye middelmådigheter; «Rock-A-Hula Baby», «Moonlight Swim» og «Ku-U-I-Po». «Rock-A-Hula Baby» ble utgitt på singel sammen med den nevnte «Can’t Help…», og den inkluderes ofte på «Best Of…» samlinger. Helt ubegripelig etter min mening, da denne gladsangen med et visst rock’n’roll-preg i bunn og grunn bare er anmassende og kjedelig. «Ito Eats» er neste låt ut, og her blir ord fattige; den er dårlig den! «Slicin’ Sand» er en helt ok up-tempo låt. Den etterfølgende «Hawaiian Sunset» er nok en sukkersøt og tannløs ballade. «Beach Boy Blues» er som tittelen tilsier en blues som godt kan sammenlignes med en del av det materialet Elvis gjorde på Elvis Is Back! og Something For Everybody. Avslutningsvis får vi enda to sukkersøte sanger. Den avsluttende «Hawaiian Wedding Song» brukte Elvis hyppig under konserter på 70-tallet. Det har jeg alltid undret med over. Men det er tydelig at jeg og Kongen ikke deler den samme oppfatningen om denne sangen.

Blue Hawaii (2/3) - Almost Always True (2/3) - Aloha 'Oe (1/2) - No More (2/3) - Can't Help Falling in Love (5) - Rock-A-Hula Baby (2/3) - Moonlight Swim (2/3) - Ku-U-I-Po (2/3) - Ito Eats (1) - Slicin' Sand (3) - Hawaiian Sunset (2/3) - Beach Boy Blues (3/4) - Island Of Love (2/3) - Hawaiian Wedding Song (2/3) - Steppin' Out of Line (Outtake) (Rangeringen er på en skala fra 1 – 5)

Movie Clip

Sources; “Elvis: The Hollywood Years” – David Brett / “Elvis! Elvis! Elvis!: The King And His Movies” – Peter Guttmacher / www.elvis.com.au / Wikipedia