Flaming Star

Elvis Movie #6 - 20th Century Fox 1960

Regissør; Don Siegel

Produsent; David Weisbart

Manusforfattere; Clair Huffaker og Nunnally Johnson (Basert på en roman av Clair Huffaker)

Skuespillere; Elvis Presley - Pacer Burton/ Steve Forrest - Clint Burton/ Barbara Eden - Roslyn Pierce/ Dolores del Rio - Neddy Burton/ John McIntire - Sam Burton/ Rodolfo Acosta - Buffalo Horn/ Karl Swenson - Dred Pierce/ Ford Rainey - Doc Phillips/ Richard Jaeckel - Angus Pierce/ Anne Benton - Dorothy Howard/ L.Q. Jones - Tom Howard/ Douglas Dick - Will Howard/ Tom Reese – Jute/ Marian Goldina - Ph'sha Knay/ Henry Armago - Brave.

Produksjonen av Elvis’ 6. spillefilm Flaming Star startet 1. august 1960. Opptakene som begynte 16. august, var lokalisert i San Fernando Valley og i Fox studioet i Hollywood. Filminnspillingen ble avsluttet den 4. oktober 1960. Filmen hadde USA-première 22. desember 1960, men da hadde den allerede hatt for-visning for et utvalgt publikum 23 og 25. november. Den endte opp på plass 12 på Variety's liste for året 1960/ 61.

Resymé

Filmen starter med at Sam og Neddy Burton (John McIntire/ Dolores del Rio) holder en fest for sin eldste sønn Clint (Steve Forrest). Tilstede er også nabofamilien Howard, og Roslyn Pierce (Barbara Eden) som Clint har et godt øye til. Clint er ett hundre prosent hvit, og sønnen til Sam. Hans stemor Neddy er Kiowa-indianer. Clint’ halvbror Pacer (Elvis) er halvblodsindianer, da han er biologisk sønn til Sam og Neddy.

Senere på kvelden, i det Howard familien ankommer hjemmet sitt, blir de angrepet av indianere og gården blir påtent. Det er bare Will Howard (Douglas Dick) som overlever det brutale angrepet. I etterkant av dette blir Burtonfamilien sett på som forrædere i lokalsamfunnet. Pacer’ lojalitet blir satt på prøve da Kiowa-høvdingen Buffalo Horn (Rodolfo Acosta) dukker opp for å spørre om Pacer vil bli med indianerne, og Pacer opplever å bli trukket emosjonelt mellom sin hvite familie og sine indianske røtter.

En sen kveld ankommer lokalbefolkningen gården til Burton for å rekruttere Clint til gruppen som skal ut å hevne indianerangrepet. Det ender med at Clint trekker revolveren og skyter en av karene i armen. Som en konsekvens av dette skyter gruppen Burtons kyr.

Dagen etter reiser Clint og Sam ut for å se over skadene. Pacer blir igjen hjemme alene sammen med sin mor. Kiowa-høvdingen Buffalo Horn dukker opp for andre gang for å spørre om Pacer vil bli med indianerne. Neddy og Pacer drar til Kiowa-leiren for å diskutere dette videre med sin familie som hun ikke har sett på mange år. De finner ingen løsning på konflikten, da det tross alt er den hvite mann som har presset seg inn i indianernes territorium. På veien hjem igjen, eskortert av Two Moons, blir de angrepet av Will Howard. Før Pacer rekker å drepe Will, har skaden allerede skjedd; Two Moons har blitt drept og Neddy har blitt hardt såret. Neddy vet at hun er døende, fordi hun har sett den flammende stjernen (Flaming Star). Pacer tar med seg Neddy hjem, der Sam og Clint har ventet utålmodig på dem. Pacer og Clint drar i hu og hast til landsbyen for å hente Doc Phillips (Ford Rainey), men landsbyboerne er svært motvillig til å la doktoren bli med dem tilbake til gården. Pacer «kidnapper» doktorens datter, selv om han ikke har noen planer om å gjøre henne vondt, og på den måten får de overtalt doktoren til å bli med tilbake til gården. Roslyn Pierce følger også med dem tilbake. I det de ankommer gården forstår de at det er for sent. Neddy har allerede forlatt sykesengen, og vandret ut i ørkenen for å dø.

Nå har Pacer bestemt seg for hvilken side han er på. For å hevne sin mors død føler han nå at han må bli en Kiowa. Clint forsøker å stoppe han, og dette fører til at brødrene krangler for første gang. Faren derimot er mer forståelsesfull, og han uttrykker at han skjønner Pacers situasjon. Pacer forlater dermed gården, og på veien til Kiowa-leiren tar han med seg liket av Two Moons.

I mellomtiden har en utbrytergruppe av Kiowane drept Sam, og såret Clint. Pacer kommer styrtende til og får tatt Clint med til et trygt sted. Han føler seg tvunget til å drepe indianere for å beskytte sin bror. For Pacer er nå alt tapt. Han føler seg ikke hjemme hverken hos de hvite eller hos indianerne. For å forsikre seg om at Clint skal overleve, tjorer han ham fast i Roslyn’ hest. Han vet at hesten vil finne veien tilbake til landsbyen. Han vet nå at en konfrontasjon med indianerne er uunngåelig.

Filmen avsluttes med at Pacer ankommer landsbyen svært hardt såret, etter en konfrontasjon med indianerne. Clint insisterer på å forsøke å redde Pacers liv, men Pacer avfeier Clint med å si «du må leve for meg». Så rir Pacer opp mot fjellene for å dø.

Barbara Eden and Elvis Presley in a promo picture for the movie Flaming Star - 1960

Anmeldelse

Flaming Star er utvilsomt en av de bedre filmene Elvis spilte i. Handlingen er konsis og actionfylt, og filmen representerer en tidstypisk westernfilm. Plottet i filmen er lett forståelig, og handlingen flyter frem uten dødpunkter. Elvis er omgitt av gode skuespillere, der Steve Forrest, Dolores del Rio og John McIntire bør nevnes. Elvis, som gjør en av sine beste dramatiske roller, står ikke tilbake for noen av dem. I en rolle som er fysisk krevende, fremstår Elvis med stor troverdighet. Det er interessant å få med seg at den vakre Barbara Eden ble promotert sterkt i forbindelse med denne filmen, selv om hun faktisk har en helt sekundær rolle i handlingen.

Filmen inneholder bare to sanger («Flaming Star» og «A Cane and A High Starched Collar»), og disse gjøres unna helt i starten av filmen. Dermed er det duket for en dramatisk handling uten idiotiske avbrekk med sangnumre som ikke angår handlingen.

Dette er absolutt en film som kan anbefales de som ønsker å se Elvis i en mer seriøs rolle, og han kommer fra det med æren i behold. Etter min mening er det bare hans rolle i King Creole og muligens Jailhouse Rock, som overgår denne hvis vi kun vurderer etter Elvis’ prestasjon som skuespiller.

Soundtrack

I utgangspunktet ble det spilt inn 4 sanger til filmen Flaming Star den 8. august 1960. På det tidspunktet var arbeidstittelen på filmen Black Star, men den ble som kjent endret til Flaming Star noe senere. Dermed ble den opprinnelige tittellåten «Black Star», spilt inn på nytt 7. oktober med ny tekst og tittel (det er i prinsippet den samme låten, der det bare er tittel-linjen som er endret).

Under forvisning av filmen ga publikum klart uttrykk for at scenene der sangene «Britches» og «Summer Kisses Winter Tears» ble benyttet fungerte særdeles dårlig. Dermed ble disse låtene ekskludert fra filmen. Et godt valg! Denne fremgangsmåten burde vært praktisert på en rekke av filmene med Elvis – jeg kan ramse opp tallrike eksempler der sangnummer i filmene er så malplassert og totalt ute av fokus at de rett ut sagt ødelegger filmene.

I den endelige utgaven av filmen er det altså bare to sanger; «Flaming Star» (som spilles over innledende kredits) og «A Cane and A High Starched Collar» (som kommer bare 5 minutter inn i filmen).

«Flaming Star» og den utelatte «Summer Kisses Winter Tears» ble utgitt på EP-platen Elvis By Request (Flaming Star), sammen med de to store hitlåtene «Are You Lonesome Tonight?» og «It's Now or Never». De andre låtene ble utgitt først flere år senere.

«Flaming Star» («Black Star») er en små-fengende akustisk sang med et visst western-preg. Den fungerer fint i åpningen av filmen. «A Cane and A High Starched Collar» og den utelatte «Britches» er to barnslige trallelåter uten noen pop-musikalsk substans. Den beste låten ble utelatt fra filmen, men heldigvis inkludert på EP-platen; «Summer Kisses Winter Tears». Denne balladen, som kan sammenlignes med sanger Elvis gjorde på 50-tallet, er riktig fin.

Samlet sett er disse 4 (5) låtene under par, men allikevel bedre enn det blir senere på 60-tallet.

Flaming Star (3/4) - A Cane and A High Starched Collar (2/3) - Summer Kisses Winter Tears (4) - Britches (2) - Black Star (Outtake) (Rangeringen er på en skala fra 1 – 5)

Movie Clip

Sources; “Elvis: The Hollywood Years” – David Brett / “Elvis! Elvis! Elvis!: The King And His Movies” – Peter Guttmacher / www.elvis.com.au / Wikipedia