Kid Galahad

Elvis Movie #10 - United Artists 1962

Regissør; Phil Karlson

Produsent; David Weisbart

Manusforfattere; Frances Wallace og William Fay

Skuespillere; Elvis Presley - Walter Gulick/ Gig Young - Willy Grogan/ Lola Albright - Dolly Fletcher/ Joan Blackman - Rose Grogan/ Charles Bronson - Lew Nyack/ David Lewis - Otto Danzig/ Robert Emhardt – Maynard/ Liam Redmond - Father Higgins/ Judson Pratt – Zimmerman/ Ned Glass – Lieberman/ George Mitchell - Mr. Sperling/ Roy Roberts - Jerry the Promoter/ Michael Dante - Joie Shakes/ Richard Devon - Marvin

Produksjonen av Elvis’ 10. spillefilm Kid Galahad startet 23. oktober 1961. Opptakene som begynte 4. november, var lokalisert i Idyllwild, California og i Hollywood. Filminnspillingen ble avsluttet den 20. desember 1961. Filmen hadde USA-première 29. juli 1962. Den endte opp på plass 37 på Variety's liste for året 1962.

Resymé

Filmen starter med at Walter Gullik (Elvis), som nettopp har dimittert fra militæret, sitter haikende bakpå lasteplanet til en trailer. Han hopper av i Cream Valley, en avsidesliggende by. Gullik er født i denne idylliske lille byen, men han er oppvokst hos en onkel i Kentucky. Cream Valley er bare kjent for en ting; Grogan’s Gaelic Gardens.

Walter møter Dolly Fletcher (Lola Albright). Dolly har vært forlovet med Willy Grogan i 3 år. Hun har gitt opp en lovende karriere som sangerinne, kun for å hjelpe sin mann med å bygge opp hans bokseimperium. Willy Grogan (Gig Young) har forsøkt å få endene til å møtes ved å arrangere «fiksede» boksekamper og gambling, uten å lykkes. Walther blir introdusert for Willy, da han er på utkikk etter jobb. Da Walter kan fortelle at han har drevet med boksing i hæren, tilbyr Willy han en jobb som sparringpartner under en boksetrening.

Hans første sparrings-kamp er mot Joie Shakes (Michael Dante). Willy har blitt advart om å putte Walter i denne kampen av trener Lew Nyack (Charles Bronson). Lou er redd for at Walter skal bli skadet stygt av den erfarne bokseren Joie. Og riktig nok, Walter blir bare stående rett opp og ned mens Joey dunker løs på han. Plutselig slår Walter ett slag, og dermed åker Joie rett i kanvasen og blir liggende. Walter blir så forskrekket at han ber Joie om unnskyldning, dermed blir disse to venner. Lew synes at Walter likner på den store champion Rocky Marciano, og umiddelbart ser Willy nå en mulighet til å tjene store penger på Walter.

Da Walter senere står opp for Dolly mot en innpåsliten beiler, er det hun som gir han det berømte navnet: Kid Galahad. Det er ingen som skjønner sammenhengen før Lew forklarer at Galahad var en ridder av det runde bord, og han var kjent for å være svært galant mot damene.

Rose Grogan (Joan Blackman), Willys søster som bor i New York, dukker helt plutselig opp. Hun tjener godt med penger, men er nå lut lei av å låne broren penger hun aldri får tilbake. Willy blir uvenner med Dolly da han introduserer henne til Rose ved å si at hun er en innleid hushjelp. Mellom Walter og Rose er det kjærlighet ved første blikk. Walter ønsker egentlig å bli mekaniker og han har mellom slagene pusset opp en gammel bil, som han tar Rose med på en kjøretur i. Rose forsøker da å overtale Walter til å slutte med boksingen uten å lykkes.

Walter er som kjent ingen profesjonell bokser, men Willy har fikset på resyméet hans og skrevet at han har 17 knock-out seire i Australia. Hans første kamp er i Albany hvor publikum gjør narr han. Etter å ha tatt imot massivt med juling, slår han motstanderen ut med ett slag. I etterkant av denne matchen, får vi servert en rekke korte glimt fra Walters påfølgende kamper: Alle vinnes på akkurat samme måte.

Walter blir nå en lokal helt, og under feiringen av nasjonaldagen er Kid Galahad det store trekkplasteret. Samme kveld forsikrer han Rose at han elsker henne. Rose forsøker igjen å overtale Walter til å slutte med boksingen. Han forklarer da Rose at det er en kamp igjen som han må ta: Han har gått inn i partnerskap med det lokale verkstedet og han må ta denne kampen for å betale for eierskapet. Han legger til at han ønsker å gifte seg med henne.

Willy liker særdeles dårlig at søsteren og Walter skal gifte seg. Han sier det rett ut at hans søster ikke skal bli kona til en mekaniker («grease-monkey»). Willy legger planer om å bli kvitt Walter ved å benytte seg av den kriminelle Otto Danzig (David Lewis). Willy og Otto setter opp en kamp med den berømte Ramone, en kamp de tar for gitt at Walter kommer til å tape. For å være hundre prosent sikre på at Ramone skal hente inn seieren, har de planlagt å bytte ut treneren hans med en av Danzigs menn. Denne lakeien skal forverre skadene til Walter under kampen, istedenfor å sy dem igjen. Willy vet at Walter har en tendens til å ta imot mye juling før han utdeler sitt berømte slag, og på denne måten kommer Walter til å blø så stygt at dommeren før eller senere vil stoppe kampen.

I mellomtiden har Walter og Rose bestemt dato for sitt bryllup. Kvelden før den store kampen ankommer noen av Danzigs løpegutter restauranten og skader Lews hender, slik at han ikke kan delta under kampen. Willy begynner plutselig å innse at det han driver med er fryktelig galt, og dermed flyr han på Danzigs løpegutter. Under basketaket kommer Walter styrtende til, og han redder Willy fra å få bank. Willy får nå stor respekt for Walter og han setter alle pengene sine på Walter istedenfor på Ramone. I tillegg sørger han for at mannen som skulle kutte opp sårene til Walter under kampen blir uskadeliggjort. Ikke uventet vinner Walter over Ramone. Filmen slutter lykkelig ved at Dolly og Willy endelig bestemmer seg for å gifte seg.

Joan Blackman and Elvis Presley in the movie Kid Galahad - 1961

Anmeldelse

Kid Galahad er slett ingen dårlig Elvis-film. Den har en klart definert storyline, den kan skilte med en del gode medskuespillere (verdt å nevne er Lola Albright og Charles Bronson), den inneholder en del snerten dialog og dens musikalske innslag ødelegger ikke for fremdriften i filmen. Elvis gjør en svært god rolle i denne filmen, til tross for noe manglende troverdighet i et par av boksescenene.

Filmen trekkes generelt ned kvalitetsmessig i forhold til nettopp boksescenene. Flere av aktørene som fyller rollene som boksere, fremstår beklageligvis uten troverdighet. Sammenligner man Kid Galahad med de kjente Rocky-filmene fra slutten av 70-tallet og 80-tallet, er det opplagt at denne filmen kan ha vært en inspirasjonskilde. Filmene har i det store og det hele identiske plott; «en underdog som tåler enormt mye bank, ender mot alle odds opp som champion». Sylvester Stallone i rollen som Rocky fremstår som en troverdig bokser, men jeg vil påstå at det han gjør som skuespiller faktisk er svakere enn det Elvis presterer i denne filmen.

Kort oppsummert så er Kid Galahad blant Elvis’ beste filmer, og det er lett å bli i godt humør av denne filmen. Etter min mening kler Elvis bedre rollen som en litt beskjeden figur, kontra de tallrike rollene som innbilsk, flåsete og sint. Synd er det at Kid Galahad ble den siste filmen der Elvis ble servert et presentabelt og godt manus å jobbe med.

Soundtrack

Filmen Kid Galahad inneholder seks sanger innspilt 26. og 27. oktober 1961. Samtlige av disse sangene ble inkludert på EP-platen Kid Galahad som ble utgitt i august 1962.

«A Whistling Tune» hadde opprinnelig vært ment for filmen «Follow That Dream», og en versjon ble spilt inn 2. juli, men den ble altså utelatt fra filmen. Den versjonen som ble inkludert i Kid Galahad er en ny (nesten identisk) versjon av denne sangen.

Soundtracket til Kid Galahad hører etter min mening hjemme blant det lille knippet med akseptabelt sangmateriale som ble inkludert i en og annen av Elvis’ 60-talls filmer. Heller ikke disse sangene er blant hans beste, men filmen inneholder i alle fall ingen direkte flaue sanginnslag.

Det hele sparker i gang med sangen «King Of The Whole Wide World». Filmversjonen av denne sangen inneholder en del ekstra blåseinstrumenter som ødelegger kvaliteten på denne up-tempo sangen. På plateversjonen derimot fremstår dette som en fengende poplåt, definitivt på nivå med en del av det materialet Elvis spilte inn utenom filmene. «This Is Living» og «Riding The Rainbow» er to fengende poplåter uten de helt store kvalitetene, men allikevel må de karakteriseres som godkjent. Balladen «Home Is Where The Heart Is» er blant de mere solide balladene Elvis gjør i perioden 61’ - 68’, og nok en gang viser Elvis at han har et stor vokalt register å spille på. «I Got Lucky» er en fengende 50-talls inspirert poplåt. Det samme gjelder denne som den ovenfor nevnte «King Of The Whole Wide World»; plateversjonen fungerer langt bedre enn den versjonen vi får fremført i filmen. Siste låt ut er den oppdaterte versjonen av «A Whistling Tune», en helt ok liten pop-ballade.

King Of The Whole Wide World (4) - This Is Living (3) - Riding the Rainbow (3) - Home Is Where the Heart Is (4/5) - I Got Lucky (4) - A Whistling Tune (3) (Rangeringen er på en skala fra 1 – 5)

Movie Clip

Sources; “Elvis: The Hollywood Years” – David Brett / “Elvis! Elvis! Elvis!: The King And His Movies” – Peter Guttmacher / www.elvis.com.au / Wikipedia